2018 - Alsace

Innledning Alsace

Alsace 2018

Etter tur til Lofoten i 2017 ble styret enstemmig enige om at 2018 skulle bli en flatere opplevelse. Etter noen få (og forsåvidt gode) forsøk på å henlede oppmerksomheten mot Polen og andre obskøne reisemål, havnet pila på Alsace med base i den fortreffelige byen Colmar og det helt greie (men noe loslitte) hotellet med det korte navnet Best Western Grand Hôtel Bristol. Super beliggenhet rett ved den flotte jernbanestasjonen i Colmar.

Avreise fra Trondheim via Amsterdam til flyplassen i Mulhouse/Basel. Halve flystripa i Frankrike og resten i Sveits. Ankom hotellet sent og tror alle gikk rett til sengs. Kan dog ikke garantere noe når det gjelder "Lumbagokameratene".

6. september

Alsace 2018

Torsdag var målet en øy i Rhinen, vi snakker østover fra Colmar. Flatt, 46 km fram og tilbake. Langt for gamle kailler. Men etter å surret rundt i landsbyer uten folk og serveringsteder, fant vi fram til Epicerie De La Hardt, 7 Rue Principale (for de som måtte være interesset), i Appenwihr. Litt utenom ruta Merlot reiser hadde anbefalt, men hva vet vel de om våre behov? Shabby, men hyggelig. 10,6 km var vel unnagjort. Etter nye 12 km kunne vi endelig hvile ut blant iskalde Rieslings og Gewürztraminers og des like. Kraftkost på programmet etter en anstrengende etappe. Nesten samme vei tilbake til hotellet. Fikk ei regnskur også.

Kveldens middag var sett fram til som et høydepunkt på turen (ja, bortsett fra syklinga selvsagt). Vi besøkte Jean-Yves Schillinger sin restaurant JY'S som har 2 Michelin stjerner. 10 retter, gode viner, service på topp. Jada, bra aften. Ingen barregninger å se på økonomisjefens regneark. Mulig vi gikk hjem til hotellet, sjekk med Lumbagokameratene.

Jy's Restaurant

7. september

Alsace 2018

Webredaktørens komponerte rute stod for tur. Den slo fast at Alsace er langt i fra flatt. Fra hotellet til Turckheim og videre ad omveier og splittet lag til den usedvanlig trivelige landsens by Trois Epis, en stigning på 670 meter eller der omkring. Enkle forfriskninger var nødvendig før artig nedkjøring til Ammerschwir og videre til Kayserberg hvor alle ble samlet igjen, ja til og med Terje S var der. På Flamme & Co ble det selvsagt Tarte Flambée, områdets svar på pizza, denne var fantastisk. Tilbake i Colmar, bare å gjøre seg klar for Au Koïfhus, mat må man jo ha. Deretter obligatorisk tur i Colmars bakgater til den irske puben James

8. september

Alsace 2018

Lørdag og klar for den mye omtalte vinruta. Lumbagokameratene hadde dessverre fått et lite tilbakeslag etter planløst inntak av ymse drikker. De tok en hviledag. Planen var Colmar - Selestat. Slik skulle det ikke gå. Mer om dette senere (som er alle journalisters nye frase for å holde på en slags spenning). Drøy første etappe (nåja, 14-15 km) til den, selv i disse omgivelser, meget sjarmerende landsbyen Riquewihr. Forfriskinger inntatt med utsikt til Dopff et Iron sine bygninger. Etter litt opp og ned sånn terrengmessig, nådde vi Hunawihr i spredde grupper. Videre til Ribeauvillé. Her var det bestilt lunch på Au Relais des Ménétriers. Måltidet er i ferd med å få legendestatus i Lutrygg. Det ble faktisk så hyggelig at opprinnelig plan om å sykle til Selestat og ta toget tilbake, rett og slett ble for tidkrevende for lett tilsjaskete syklister. Vi hadde tross alt en middagsavtale i Colmar. Den rakk vi. Ô Cordon Bleu serverer schnitzel. Utropes herved til verdens største. Dog ikke noe å skryte av, ikke en normal person kan spise en kvart gris eller kalv. Vulgært måltid, selv om smaken var god.

9. september

Alsace 2018

Søndag var våre maxitaxivenner på plass og tok oss til Basel. Flott by i et fortsatt strålende vær. Rakk en fin lunch på restaurant Schlüsselzunft. Og et lite konditoribesøk på Barfüsserplatz for enkelte. De mest kulturinteresserte (ikke mange det, nei), tok en tur på Historisches Museum Basel. Deretter bars det hjem. Neste år blir vi å treffe i Alvdal Vestfjell.

Om det ble en dyr tur? Vå eminente økonomiansvarlige, Espen, kan fortelle at turen til Lofoten var dyrere. Ditt nærmeste ferieland osv...